Hoftekirurgi er et bredt kirurgisk felt

Hoftekirurgi spenner fra folkesykdommer hvor flere titalls nordmenn opereres daglig, til mer sjeldne plager – hvor også det kirurgiske inngrepet gjøres mer sjelden. Av og til dreier det seg også om vanlige tilstander, hvor operasjon sjelden er nødvendig.

Hofteprotese er det vanligste

Operasjon mot slitasjegikt (artrose) i hofteleddet er det mest brukte inngrepet i et hofteledd. Denne operasjonen passer for pasienter som har fått påvist slitasjegikt, og som er såpass plaget at det går ut over dagliglivet. Grad av smerter og fysiske begrensninger avgjør om det er indikasjon for operasjon. Samtidig vil vår ortoped alltid tenke på om pasienten vil tåle inngrepet, og om sannsynligheten for at operasjonen forbedrer pasientens liv klart overveier potensielle risikofaktorer.

Ved en operasjon med totalprotese i hoften, som er den aktuelle protesetypen ved slitasjegikt, skiftes den slitte hoftekula med en metallkule, og det settes også inn en kunstig leddskål i bekkenet.

Kikkhullskirurgi i hoften

Mens en operasjon med hofteprotese er et relativt stort inngrep med store åpne sår under operasjonen, er det stadig med populært å operere med kikkhullskirurgi – også i hofteleddet. Ved noen problemstillinger og tilstander er denne operasjonstypen et bedre valg. Og sammenlignet med åpne operasjonstyper, er det mer skånsom for pasienten.

Ved operasjonen fører man et kamera og instrumenter inn til hofteleddet gjennom små hudsnitt og kanaler. Hvis mulig vil ortopedkirurgen sy fast den løse bruskbiten, og evt fjerne løse legemer i leddet.

Etter operasjonen kan man forvente at innklemmingssmertene forsvinner. Dersom det er slitasjeforandringer i leddbrusken, vil resultatet kunne blir dårligere. For pasientene er det viktig å være klar over at gradvis bedring er som forventet, og at pasienten først når operasjonsresultatet etter omtrent 6-12 måneder.

Løst legeme i hoften

Kikkhullskirurgi kan også være aktuelt hos pasienter som får en løs ben- eller bruskbit i hofteleddet – et såkalt løst legeme. I hofteleddet er dette som regel en komplikasjon til slitasjegikt, og vil derfor oftest ses hos middelaldrende og eldre pasienter.

En del av forandringene som skje i hofteleddet ved slitasje, er at det skjer påleiringer med bein i kantene. Dersom en bit av bein og/eller brusk fra denne kanten løsner, kan det havne inne selve hofteleddet.

En ortopedkirurg vil mistenke tilstanden utfra pasientens sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelle røntgenundersøkelser. Et vanlig røntgenbilde vil ofte ikke vise tilstanden, og det kan være indikasjon for å ta CT eller MR.

Tilstanden vil også kunne påvises ved kikkhullskirurgi, som på denne måten kan virke diagnostisk. Samtidig kan det frie legemet fjernes fra hofteleddet.

Kikkhullskirurgi før protesekirurgi

Ved vurdering av en pasient med slitasjegikt i hofteleddet, hvor sykehistorien, funn ved undersøkelsen og røntgenbilder ikke gir ortopeden er klart grunnlag for å anbefale proteseoperasjon, kan det være god grunn til å gjøre kikkhullskirurgi først. Ortopeden kan på denne måten se rett inn i selve leddet, kan dermed med stor sikkerhet si hvor store skader leddet faktisk har.

Samtidig kan man se etter tilstander og skader som nevnt over, og eventuelt reparere disse. Ved å fjerne løse legemer og reparere en skadet leddleppe, kan kanskje utviklingen av slitasjeforandringene bremses, og en proteseoperasjon kan da muligens utsettes.

Utsettelse av proteseoperasjon kan være gunstig for noen pasienten, i og med at hofteproteser har en viss levetid, og må av og til skiftes ut. For de fleste pasienter vil det mest optimale være én proteseoperasjon for hvert ledd.