Åreknuter (varicer) er veldig vanlig, og nesten 30% av alle over 30 år har det i varierende grad. Det er like vanlig med åreknuter hos menn som hos kvinner.

Risikofaktorer for utvikling av åreknuter er for eksempel arv, graviditet, overvekt, alder eller yrker som medfører ekstra belastninger (stående og sittende) på beina.

Åreknuter oppstår i de overfladiske venene på grunn av svikt i klaffene. Synlige åreknuter på forsiden og på innsiden av leggen eller låret kan tyde på at årsaken kommer fra lysken. Åreknuter foran og/eller bak på leggen tyder på årsaken kommer gjerne fra knehasen. Noen få har flere årsaker eller en kombinasjon av årsaker. Det vanligste er å ha åreknuter i bare 1 bein, men ca. 30% av alle med åreknuter har det i begge beina.

En god undersøkelse med ultralyd vil avdekke årsakene, og du vil få tilpasset en moderne og effektiv behandling.

Operasjon

Operasjonen foregår i et svært lite inngrep. Pasienten er våken under prosedyren, og de fleste kan oppleve litt ubehag.

Åreknuter går vanligvis ikke bort av seg selv. Gir åreknutene vedvarende plager, kan du få operasjon hos Kalbakkenklinikken. 

Kirurgi

Velger du å fjerne åreknutene, kan dette gjøres kirurgisk. Operasjonen kan også hjelpe mot venøse sår nedenfor ankelen, verking eller tunge og trette bein.

Det finnes flere operasjonsmetoder, men normalt vil kirurgen binde av og «strippe» venen. Dette gjøres ofte gjennom to snitt i bena, ett i lysken og et annet på innsiden av kneet eller ankelen. Kirurgen binder først av venen nær lysken, og fjerner den deretter gjennom snittet lengre nede.

Sannsynligvis vil du være i stand til å dra hjem samme dag, men rekonvalesenstiden etter operasjon kan være smertefull. Beina kan være ømme og såre i flere uker.

Kirurgi ved åreknuter innebærer en liten risiko. Mulige bivirkninger kan være allergiske reaksjoner på narkosemedisinene, kraftig blødning under eller etter operasjonen og blåmerker og nummenhet i områder av benet.

En sjelden gang kan det oppstå farlige komplikasjoner. Etter operasjonen kan noen få en blodpropp i de dype venene. Da hovner leggen opp mer enn normalt. Hvis dette skjer, bør man søke raskt lege for å få blodfortynnende legemidler.

Hvis den store nerven som løper nedover baksiden av låret skades, kan foten bli slapp og svak, såkalt droppfot. 

Radiofrekvensablasjon

Radiofrekvensablasjon bruker varme for å stenge av åreknuter. Ved hjelp av et spesialkateter går man inn i venen for å stenge den ved oppvarming. Denne behandlingen blir mer og mer vanlig siden studier viser at metoden er like effektiv som kirurgi, samtidig som pasientene kommer seg raskere etter inngrepet.

Laserbehandling

Ved laserbehandling føres et meget tynt kateter gjennom et lite hull i huden og inn i venen. En laser plasseres deretter i kateteret. Det intense lyset fra laseren varmer opp venen og gjør at den lukkes.

Også denne metoden brukes mer og mer av de samme grunnene som ved radiofrekvensablasjon.

Injeksjonsbehandling/sklerosering

Injeksjoner med kjemikalier inn i åreknutene kan føre til at blodårene klapper sammen, slik at blodet ikke kommer gjennom. Dette kalles sklerosering eller skleroterapi. Det brukes ofte for å behandle gjenværende åreknuter etter kirurgi.

Injeksjoner kan ha bivirkninger. Huden kan bli misfarget, og det kan ta en stund før dette forsvinner. Injeksjoner er ofte ikke like effektivt som kirurgi der man fjerner en vene. Sannsynligheten for at åreknutene kommer tilbake er større etter injeksjon enn kirurgi, og noen opplever injeksjonene som smertefulle.

Mange får et kløende utslett med hevelse der nålen ble satt inn, men dette er midlertidig. Du kan også få blåmerker og røde hudpartier etter injeksjoner.